Insufficient security of mobile communications

Aftenposten.no  29.06.2015

 

In December 2014, the largest Norwegian newspaper, Aftenposten, reported that fake mobile towers, containing illegal spying devices, allegedly monitoring phone calls and movements of people, were found in the capital’s central area. However, the Norwegian Police Security Service has not found any spying devices in the center of Oslo, which were allegedly used to monitor civilians’ phone calls and movements. At the same time, it was revealed that Norway’s telcos have no equipment to expose this kind of abuse. Aftenposten believes that subscribers deserve higher level of mobile security.

 

Myndighetene og teleselskapene er gjerrige med informasjon om mobilsikkerheten. Aftenpostens serie om mobilspionasje har avfodt flere rapporter. Blant dem er en rapport om myndighetenes og teleselskapenes evne til a oppdage og handtere ulovlig overvakning av mobiltelefoner. En arbeidsgruppe bestaende av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Telenor, TeliaSonera, Mobile Norway og Tele2 konkluderer med at teleselskapene verken har utstyr til a oppdage denne typen misbruk av mobilnettet, eller rutiner for varsling av mistenkelig aktivitet. Heller ikke norske myndigheter har tilfredsstillende rutiner for a handtere mistanker om mobilovervakning. Her er avdelingsdirektor Einar Lunde i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet forbilledlig tydelig. Teleselskapene har verken utstyr til a oppdage denne typen misbruk av mobilnettet, eller rutiner for varsling av mistenkelig aktivitet.Det er alvorlig, og bor utlose ytterligere selvransakelse hos bade myndighetene og teleselskapene. Sistnevnte har et lovpalagt ansvar for a sorge for mobilkundenes sikkerhet, noe som ma inkludere evne til a si fra hvis de mistenker at denne sikkerheten trues. Mobilkundenes sikkerhet er ikke god nok i dag, og bade selskaper og myndigheter har vaert for passive i arbeidet med a mote situasjonen. Les gjerne : Mobilnettet overvakes av fremmede makter og kriminelle Sa er det, som teleselskapene papeker, myndighetenes oppgave a handtere overvakningen hvis mistanken forst er der. Vinterens saker i Aftenposten har tydelig vist at arbeidsfordelingen mellom de ulike etatene er uklar, noe som i neste omgang svekker evnen til a mote ulovlig overvakning med tilstrekkelig kraft. Gruppen som har utarbeidet rapporten anbefaler at aktorene som driver med lovlig overvakning samarbeider tettere. Bade politiet, PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet har denne muligheten. Her er det mye a ga pa, for a si det forsiktig. I vinter ble det kjent at verken politiet eller PST varsler NSM nar de bruker overvakningsutstyr av denne typen. Det har i det hele tatt vaert naermest umulig a fa oversikt over hyppigheten i bruken av utstyret, noe som er informasjon som er av apenbar interesse for befolkningen. Smarttelefonene tar en stadig storre plass i livene vare. Sikkerhetsutfordringene oker i takt med at vi kommuniserer i stadig flere kanaler, og gjennomforer stadig flere daglige gjoremal via telefonen. Vi ma selv ta forholdsregler for a unnga at vi ufrivillig deler informasjon fra mobiltelefonen med andre. Men myndigheter og teleselskaper ma ta det storste ansvaret for at mobil kommunikasjon regnes som sikkert. Teleselskapene ma bruke ressurser pa a folge opp sikkerheten i eget nett, og de ma ha rutiner for a kontakte myndighetene sa snart noe ureglementert inntreffer. Vi ma vite at norske myndigheter jobber aktivt for a fa oversikt over forsok pa ulovlig overvakning av mobiltelefoner, hvilke typer utstyr som er i bruk og hvem som eventuelt star bak. Svakhetene i teleselskapene og myndighetenes handtering av mobilovervakning kan vaere en forklaring pa at ingen av dem gjerne deler informasjon om hvordan de jobber med sakene. Befolkningen, som myndighetene jobber pa vegne av, og kundene til teleselskapene fortjener imidlertid langt storre apenhet, og storre vilje til a dele informasjon om dette meget viktige omradet for hver enkelt av oss. Anbefalt videre lesning: PST ba britisk sikkerhetsselskap om unnskyldning Mobilovervakingssaken – steg for steg 1. Aftenpostens kartlegging av mobilovervakingsutstyr i Oslo avslorte at falske basestasjoner, sakalte IMSI-catchere, hoyst sannsynlig var i bruk i omradet rundt Stortinget, regjeringskontorene og statsministerboligen i desember. Undersokelser med kontraetterretningsutstyr viste ogsa at det med hoy sannsynlighet sto hemmelige sendere pa Aker brygge og Tjuvholmen i desember. 2. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) gjorde sammen med PST egne malinger som bekreftet funn, og konkluderte med at det var sannsynlig at Aftenpostens funn er reelle. Bade PST og Oslo-politiet iverksatte etterforskning. Den er ikke avsluttet. 3. 26. mars konkluderte PST-sjef Benedicte Bjornland med at «det ikke er funnet indikasjoner pa bruk av falske basestasjoner eller imsi-fangere» i malingene som Aftenposten fikk utfort i samarbeid med sikkerhetsselskapene Aeger, CEPIA og Delma for jul. 4. Sikkerhetsselskapet Delma har analysert alle dataene fra malingene pa nytt og utarbeidet en ny rapport for Aftenposten etter samme standard som rettssakkyndige analyser der de redegjor for metodene, dataene, analysene og grunnlaget for konklusjonene. 5. Aftenposten har laget sitt eget analyseverktoy og undersokt de 42.000 enkeltmalingene pa egen hand, og gjort egne undersokelser av dataene. 6. Rapporten og dataene er forelagt uavhengige, eksterne eksperter i Norge og utlandet. 7. Stortingets EOS-utvalg undersoker saken videre og har ogsa fatt alle datene og den sakkyndige rapporten. I DAG: Avslorer korrespondansen mellom PST og sikkerhetsselskapet Aftenposten brukte.

 

http://www.retriever-info.com/go?a=24897&c=2003007&d=00858420150629230818740&p=851624&s=8584&sa=2005681&t=1435604359&x=adfa00dc373116b9a0210e14b1f3f9de&u=http%3A%2F%2Fwww.aftenposten.no%2Fmeninger%2Fleder%2FMobilsikkerheten-er-for-darlig-8076486.html&closed=1

 

Добавить комментарий

Ваш e-mail не будет опубликован. Обязательные поля помечены *